Engedalens dypt kvinnelige blues

Temperaturen i debatten om kvinnelige artisters representasjon på norske festivaler har i sommer steget merkbare hakk, som på kommando av den usedvanlige sommeren selv. Denne helga gikk Notodden Blues av stabelen, uten at den generelle kvinneandelen av den grunn gikk signifi kant opp. Så har da også bluesen alltid vært kraftig mannsdominert.
Det innebærer likevel ikke at blueshistorien ikke har hatt sine store kvinnelige artister, og fortsatt har markante feminine stemmer. Rita Engedalen, vinner av Notodden Bluesfestivals Bluespris i 2010, er en av dem som sørger for å kaste lys over denne historien, og er samtidig Norges mest markante kvinnelige bluessanger. Torsdag slapp Engedalen sitt femte album, som hun i sin helhet framførte på Notodden torsdag – et album som allerede i tittelen vektlegger kvinners blues, «My Mother’s Blues».
Engedalen valfarter ofte til musikkens geografiske røtter i Mississippi og hun rakk å knytte tette bånd til en av bluesmusikkens opphavskvinner, Jessie Mae Hemphill (1923-2006), eksponent for såkalt Hill Country Blues. Dette er dyp blues i alle forståelser av ordet, ofte skåret ned til beinet for hva som virkelig er nødvendig for å formidle både smerten og gleden i denne formen for folkemusikk. Engedalen og hennes partner in crime, co-produsent og gitarist, Morten Omlid (selv vinner av Bluesprisen i 2007), har laget det nye albumet i Juke Joint Studio, nå en del av det nye Bok & Blueshuset ved vannkanten på Notodden. Der sørger de for at tvers igjennom eminent musisering ikke stiller seg i veien for Engedalens myndige og store stemme.
Tom Skjeklesæther musikk@klassekampen.no
Klassekampen: Tom Skjeklesæther - musikk@klassekampen.no