Fredrik Wandrup, Dagbladet 8/6 04:

CD: Rita Engedalen gjemmer seg ikke bak et feiende orkester på sin debutplate. Snarere står vi her overfor ei plate der det vokale uttrykket står i høysetet. Arrangementer og enkeltprestasjoner på gitar, trommer og bass tjener hele veien sangen. Det betyr ikke at arrangementene ikke er raffinerte - for det er de - men at de ikke får lov til å dominere.

Engedalen har en stemme fylt av rytmikk og uttrykkskraft. Hun har trøkk, men lar seg ikke friste til å gi fullt Janis-øs. For en bluesvokalist er det like viktig å vite når man skal holde igjen. Bare slik kan man oppnå troverdighet i denne bransjen. Rita Engedalen er et røft tilskudd til den mannsdominerte, norske bluesscenen. Hun klarer seg godt alene, men har god hjelp fra Steve Wold og Eric Andersen på et par duetter. En lovende debut fra en sanger som har funnet retningen

 Kongsberg-jente født til å synge blues

Rita Engedalen:
"Hear My Song"
Bluestown/Bare Bra Musikk
Terning 5
Akkurat som Obelix datt i gryta som liten har Kongsberg-jenta Rita Engedalen
noe ved seg som tyder på at hun har fått i seg noe helt annet enn
Bergmannens skål fra barnsben av. Hun syder av sørstatenes blues,
av countryblues, av stompin' Mississippi blues tilbake til tidlig forrige århundre,
av gospelfødt bluessmerte og en inderlighet som du kjenner fra artister som
Tony Joe White og vår egen Kristin Berglund. "Hear My Song" er uimotståelig bra
bluessjel. Faktisk har Rita Engedalen, godt hjulpet av Steve Wold i hans
Juke Joint Studio på Notodden og musikere fra Spoonful Of Blues og den
ikke helt ukjente Eric Andersen, tyngre bluessjel enn de fleste artistene som er
født ved Mississippis bredder. Altså må hun ha falt i en eller annen gryte som liten.
Til stor glede for oss som er genuint interessert i blues.
Av og til ser du en film som er så underholdende og god at du ikke skjønner noen ting
når den brått er over. Sånn er dette bluesalbumet. Tung klassisk rock'n roll i "Shake a hand",
en lånt perle fra hennes store forbilde Janis Joplin i "What good can drinkin' do", og ellers
stort sett eget materiale som dirrer av glødende bluesnerve og en tidløs reise.
Og Ritas vokale inderlighet som gjør dette bluesalbumet til en personlighet av de sjeldne.
En fulltreffer du ikke bør gå glipp av, og om mange har sett og latt seg imponere
av Ritas Joplin-konserter gjennom årene er dette albumet mye mer!
Johnny Andreassen

 
Konsertomtale i Laagendalsposten fra
releasekonserten i Kongsberg		 LYDCLIPS:

Walk on
Sister town
Nobody knows..........

 Rita på besøk hos sin favoritt
HillCountryBlues-dronning
JESSIE MAE HEMPHILL
Rita og Jens på hovedscenen i Clarksdale august 2003
Gjesteopptreden med SuperChikan under Sunflower River Blues & Gospel Festival

  

Solid debut fra Notodden-baserte Rita Engedalen.

Mange har ventet lenge på at Rita Engedalen skulle gi ut sin første cd. Ventetiden har ikke vært forgjeves. Antakelig har ikke Rita følt seg moden før nå. Det synes å ha vært et særdeles lurt trekk å vente. Rita har tydeligvis mye tradisjon i seg og det kommer godt fram i hele denne produksjonen. "Hear my song" er gjennomsyret av en ekthet, som faktisk er ganske sjelden i dag.
Nå, men tidløst
Ikke bare lager hun egne sangstubber i grenseland mellom blues, gospel og hillbilly, sanger som synes å ha levd "forever". Lytt til "Shine with me". Men hun klarer også å sanse bluesrøttene fra Mississippis bomullsmarker fra tidlig 1900-tall, kople dem mot bluesmusikken som spilles i deltaet i dag og få ut noe som gjengir den dirrende luften over det flate landet på ekte vis. Folk som har besøkt området vil garantert kjenne seg igjen. Lytt til "Walk on". Denne har hun skrevet sammen med studioeier Steve Wold og han skal ha en del av æren for ekteheten på akkurat denne låten. Hans slidegitar er prikken over i-en og duettene dem imellom er også meget bra.Dessuten klarer hun å videreføre sjelen til Janis Joplin, gjennom å gjøre "What good can drinkin' do?" uten å direkte kopiere. Rita gjør det til sin egen sang, kopler den med et New Orleans-inspirert vaskebrett, løssluppen koring og morsomt gyngende komp, og får fram akkurat samme budskapet som Janis. Tøft.
Skjelvende menn
Rita Engedalen kan også være en meget rocka dame. "Real man" har hun skrevet sammen med Notoddenbandet Backbone. En svingende låt, med et direkte budskap som nok kan gjøre mange menn skjelvende i buksene.Hun kaster seg også på den gamle Joe Morris klassikeren "Shake a hand". Elvis er bare en av dem som gjort denne. Rita står til troende med korhjelp fra Margit Bakken."Sister Town" skrev hun og bassist Jens Haugen mens de var i Clarksdale, Mississippi i fjor sommer. Clarksdale er Notoddens vennskapsby."Angel in discuise" er en slow blues Rita har skrevet sammen med den amerikanske singer-songwriter-en Eric Andersen. Morten Omlid har lagt på en Grateful Dead-aktig gitar, som fungerer. Derimot synes jeg mindre om Eric Andersens bluesstemme. Han skyver den helt i bånn og sørger for at låten blir litt seig, rett og slett.Akkurat passe doseNotodden-gitarist Morten Omlid er en viktig mann på denne utgivelsen. Jeg gjentar hva jeg har sagt tidligere, han har skjønt poenget med "less is more". Han spiller det han skal og lar det være med det. Hør bare hvor effektivt han spiller akustisk countryblues på åpningssporet "Trouble in mind". Vokalt er også denne sterk, låten setter et preg på albumet som varer helt ut.Sistesporet er for øvrig en rolig vise komponert av Omlid og Engedalen, en vakker hyllest, muligens til Ritas egen mor, men også til alle mødre.Den 32 år gamle jenta fra Jondalen mellom Bolkesjø og Kongsberg-distriktet har Notodden som utgangspunkt. Hun har tidligere bakgrunn fra både dragspelfestivaler og duo. Hun har vært aktiv i Notoddens musikkmiljø i i hvert fall ti år. Debutalbumet er da også fra Notodden. Gitt ut på Bluestown Records og med musikere fra Notodden. Spilt inn analogt i Steve Wolds Juke Joint Studio, også det på Notodden.11 sanger på 35 minutter. Akkurat passe dose til dette repertoaret spør du meg. Du føler du får mye, og det etterlater et slags ønske om mer.Rita Engedalen kan sikkert komme til å gjøre det bedre, og litt annerledes, enn dette senere. Men som debut, er det veldig bra. Og Ritas stemme er sterk. Ekte, som resten av produktet.
Rita Engedalen
"Hear my song"
(Bluestown/Bare Bra Musikk)
Helge Ottesen
terningkast 5